Sosialt press
![]() |
Fotot: Maria Svensen |
Hver eneste dag blir mennesker i alle aldre utsatt for sosialt press. Sosialt press er spesielt vanlig blant ungdom. Vi ungdommer opplever alle mulige former av sosialt press; karakterpress, prestasjonspress og klespress. Vi skal ha flest mulige venner, best karakterer, være aktive, spise sundt og ha et bra utseende.
På ungdomsskolen endrer mye seg i forhold til hvordan de sosiale normene var på barneskolen. Jeg la merke til at allerede etter første dag på ungdomsskolen hadde nesten alle like klær og like hårfrisyrer. Hvorfor hermer vi etter hverandre? Hva endrer seg fra barneskolen til ungdomsskolen? Er dette en sunn utvikling?
Jeg har intervjuet Elisabet Thon (Borgheim ungdomsskole sosiallærer), Lars Ottar Svensen (Rektor på Foynland barneskole) Og Hedevig Catarina Astrup (Elev ved Borgheim ungdomsskole) om akkurat dette.
Kan ungdommer være mer seg selv i 8 enn 10 klasse?
Elisabet: -Jeg tror heller det er motsatt. Det å være trygg på seg selv og sine valg blir mye enklere med alderen. I åttende klasse er man yngre og mindre vant med omgivelsene. Da vil du mere kopiere andre og passe inn. På den andre siden i tiende klasse er man eldre og kjenner omgivelsene bedre, reglene og da er det nok enklere å være seg selv.
Hva tenker du Hedevig, du er jo elev i 10. Er du enig i det Elisabet sier?
Hedevig: -Ja, i 8 klasse kommer man rett fra barneskolen, da er man fortsatt et barn. De tre årene på ungdomsskolen blir man mere voksen. Det er jo det å være ungdom handler om, å finne seg selv.
Tror du ungdommen starter med alkohol og tobakk på grunn av sosialt press?
Elisabet: -Når man starter å feste blir det ett press. Hvis du er på en fest hvor andre rundt deg drikker og du har tilgang på alkohol, blir det et press. Det gir en stemning for det. Det først og fremst miljøet du er i som påvirker deg til slike ting. Det er klart at hvis du er i et miljø hvor alkohol og tobakk ikke blir brukt, så er det heller ingen grunn for deg å starte med det. Miljøet du er i starter det sosiale presset.
Er prestasjonspress en dårlig påvirkning på ungdom?
Elisabet: -Ja, psykisk. Jeg vil nok tenke meg at det er mer prestasjonspress på videregående, men at det også blir litt bedre med alderen.
Hva tenker du Hedevig om prestasjonspress?
-Jeg tror at prestasjonspress virker stressende på ungdom fordi vi skal være best i alt. Og derfor tror jeg at ungdom i dag er mye me stressa enn før.
Er det de eldre elevene som påvirker de yngre og bestemmer reglene for hvordan man skal være?
Elisabet: -Nei, det tror jeg ikke. Som sagt tror jeg at man kan være mer seg selv i tiende klasse, og jeg tror ikke tiendeklassinger har noe behov for å presse åttende og niende klasse på noen måte. Tiendeklassinger vil for det meste bare bli ferdig med ungdomsskolen og komme seg til videregående.
Hedevig: -Jeg tror de eldre elvene har en stor påvirkning på de yngre elevene. De som er eldre blir sett mer opp til. Man tenker kanskje at de er mere oppdatert på hva som er in og kult. Alle har jo et ønske om å passe inn, spesielt i 8. klasse og da blir de eldre elevene et automatisk forbilde. De kjenner miljøet og trendene.
Tror du man kan være mer seg selv nå enn for noen år tilbake?
Elisabet: -Akkurat likt. Det eneste som forandrer seg er trendene.
Var det denne typen sosialt press når du var ungdom?
Elisabet: -Ja, og alle skulle jo se akkurat like ut. Hvis du ikke var tynn nok så slutta folk å spise.
Ungdom bruker fortsatt røyk og snus, hvorfor tror du det ikke går av moten?
Elisabet: -Først og fremst nysgjerrighet. Ungdom liker å prøve nye ting.
Hedevig: -Jeg tror det er noe av det karakteristiske bak det. Røyking er et statussymbol for en avslappet holdning. Noe som kan både være forlokkende og frastøtende for nå tidens ungdom med alt prestasjonspresset vi går gjennom. Selvfølgelig kan man være stressa hvis man røyker, men man fremstiller seg selv som en avslappet person. Jeg tror også at en annen del av at røyketrenden ikke helt forsvinner er fordi folk blir avhengig.
Hvorfor påvirker vi hverandre til å gjøre usunne og unødvendige ting?
Elisabet: -Det er nok reklamen. De vet hva som selger, og det som selger blir populært! Det som blir populært skal alle ha.
Hedevig: -Jeg tror også at en del påvirkning kommer fra reklamen, men de planlegger nok ikke at de skal lage press for barn og ungdom. De planlegger nok heller hvordan de skal markedsføre produktene sine.
Hvorfor er status og hvordan vi fremstår ovenfor andre så viktig?
Elisabet: -Det er veldig skummelt å skille seg ut, spesielt i 8 klasse. Som sagt selvtillit kommer med alderen. Det blir mer og mer viktig å ha egne meninger og stå på egne ben etter hvert. Dette kommer veldig naturlig, og det er også veldig naturlig å ville passe inn.
Hvordan tror du det sosiale presset er annerledes på barneskolen enn ungdomsskolen?
Hedevig: -På barneskolen finner man venner det er morsomt å leke med. Man trenger ikke å ha noe mer til felles enn at man har det gøy. Derimot på ungdomsskolen finner man venner litt etter som hvordan man selv vil framstå. Det blir litt sånn når du kommer på ungdomsskolen, vil du heller ha «100 likes på et bilde på Instagram, enn 100 venner.»
Du har jobbet på barneskolen nå i ganske mange år, hva tror du er årsaken til forandring i de sosiale normene fra barneskolen til ungdomsskolen?
Lars Ottar Svensen:
I løpet av ungdomstiden skal alle «finne seg selv». Man er i en prosess frem til å etablere seg som en voksen og selvstendig person. Hvordan vi oppfatter og ser på oss selv påvirkes av alle de menneskene vi har rundt oss og hvordan vi samspiller med disse.
Hvilken betydning har de sosiale normene?
De sosiale normene er på mange måter en del av «spillereglene» oss mennesker imellom. Det å følge sosiale normer kan skape følelse av tilhørighet, samtidig som brudd på de sosiale normene kan medføre konflikter. Strenge sosiale normer få oss til å føle oss ufri eller ekskludert.
Hvordan er dette på barneskolen?
På barneskolen er det nok leken og aktiviteter som gir tilhørighet. F.eks vil de som liker fotball ha et fellesskap gjennom aktiviteten.
Hva med ting og merkevarer?
Også på barneskole kan vi se at gjenstander brukes for å skape tilhørighet. F.eks barn som leker med eller samler på de samme tingene- Når alle får være med er det kanskje ikke så farlig, men når det brukes for å oppnå «eksklusivitet» i den forstand at det bare er «du og jeg» som gjør dette, kan andre føle seg utenfor.
Hvorfor tror du dette kan bli tydeligere på ungdomsskolen?
Jeg tror at alle mennesker søker mot trygghet. Tilhørighet er viktig for trygghet. Man skal finne sin egen selvstendighet og tilhørighet. Det at "alle kler seg likt, dreier seg om tilhørighet», ikke nødvendigvis kvaliteten til produktet. Likevel kan pris være med på å skape eksklusivitet i det som binder oss sammen og slik skap skille mellom hvem som hører samme eller ikke. Tingene våre kan bli symboler som "sier" at vi har noe felles.
Tilhørighet tror jeg ofte er et viktigere behov enn selvstendighet. Det krever mye å stå alene. Det kan medføre at man velger å følge gruppa fremfor å ta egne selvstendige valg. Noen ganger kan man observere at ungdom oppfører seg som en "trosteflokk" Når en reiser seg, følger fort hele gjengen etter. Det er tryggere å være en del av flokken fremfor å risikere å kunne bli stående alene.